Tusenfryd; Del II

En novelle av Hans Christian Andersen. Det gjelder en tusenfryd og en lerke. Blomsten og fuglen trives begge i sine naturlige omgivelser.

Mellomnivå

Lese og høre denne historien i Beelinguapp!

Neste morgen strakte blomsten igjen sine ømme kronblad, som små armer, mot luften og lyset. Plutselig kjente tusenfryd fuglens stemme, men det den sang hørtes så trist ut. Faktisk hadde den stakkars fuglen god grunn til å være trist. Den hadde blitt fanget og satt i et bur like ved det åpne vinduet.
Den sang av de glade dagene da den lystig kunne fly rundt, av fersk grønn mais i åkrene. Den sang også av tiden da den kunne sveve nesten opp til skyene. Den stakkars lerken var mest ulykkelig som fange i et bur. Den lille tusenfryd ville ha likt så godt å hjelpe det, men hva kunne gjøres? Det var faktisk veldig vanskelig for en så liten blomst å finne ut av det.
Det glemte helt hvor vakkert alt rundt det var. Den glemte hvor varmt solen skinte, og hvor fantastisk hvite sine egne kronblad var. Det kunne bare tenke på den stakkars fangenfuglen, som den ikke kunne gjøre noe for.
Så kom to små gutter ut av hagen; en av dem hadde en stor skarp kniv, slik som jenta hadde kuttet tulipanene på. De kom rett mot den lille tusenfryd, som ikke kunne forstå hva de ønsket.